Give me some time

kamilla (1 of 1)-8

Det er ikke mye som skjer på bloggen… Formen min er ikke på topp for tiden og all energien bli brukt på å komme seg igjennom arbeidsdagene. Den siste tiden har jeg blitt mer og mer sliten, og føler meg generelt kraftig redusert med lite energi, svimleturer, hjertetåke og diverse. For et halvt år siden var jeg igjennom alt av blodprøver uten at legen kunne finne noe som ikke var som det skulle. Så det kom ikke noe fornuftig ut av det. Det er frustrerende å kjenne formen dale mer og mer, mens det ikke kommer frem at noe er galt. Etter noen kritiske runder på google har jeg fortsatt mistanke om at det kan være lavt stoffskifte, selvom det ikke slo ut på blodprøven. For en stund siden startet jeg å måle basal kroppstemperatur for å spore syklusen, og det kom der frem at jeg har en ganske lav kroppstemperatur som varierer mellom 35,15 og 35,90. Det i seg selv, sammen med alle symptomene jeg kjenner meg igjen i, sammen med litt research om hvor mange som har denne sykdommen uten å få utslag på blodprøver gjorde at jeg har bestilt time hos en privat lege i Oslo med interesse for pasieten som helhet og interesse for å finne ut av tilstander som «uforklarlig» slitenhet og mangel på energi. Dersom det kan hjelpe, er det verd hver eneste krone. Jeg er spent, litt desperat og veldig håpefull, uten at jeg egentlig tørr å ha for store forhåpninger. Jeg er livredd for å få beskjed om at jeg har utviklet ME, som kan oppstå etter infeksjoner. Jeg hadde jo en parasittinfeksjon i magen i to og et halvt år frem til jeg ble frisk i slutten av 2014… Tiden vil vise, det skal bli spennende å se. Jeg håper hvertfall at jeg snart kan føle meg mer våken og tilstede igjen.

Så da vet dere hvorfor det er så stille her inne.
Forhåpentligvis kommer jeg sterkere tilbake! ♥

 

Stradivarius

Stradivarius (1 of 1)

Har vært på utkikk etter en lekker skinnjakke i ekte skinn i et par år uten hell. Da jeg var i Spania fant jeg denne lekre jakken på Stradivarius. Elsker fargen, passformen – alt. Kjøpte den like godt i sort også… Så i 31 grader shoppet jeg altså ikke intet mindre enn to skinnjakker… Oh, the irony!

 

24H @ the cabin

Snakk om ironi i det forrige innlegget. Superinspirert – men ingen blogginnlegg på over en uke. Vel, heldigvis er det mange andre plan man kan være inspirert på. Kommer heller tilbake etterhvert med hva. Hvis det blir noe, da.

Hytta (1 of 1)-3Hytta (1 of 1)-2Hytta (1 of 1)Hytta (1 of 1)-4

Fredag til lørdag.

Helt stille, ingen trafikk. Ingen lyder fra nabolag. Ingenting.
Kun fuglekvitter, raslende løvblader og ens egen pust. ♥

Det å komme seg litt bort er gull verd i blant. Om det så kun er å kjøre halvannen time for å komme til en hytte uten innlagt vann et sted som føles som langt inne i skogen. Sitte på verandaen og se på vinden som lager liv i vannet, bladene som veiver fra den ene siden til den andre, kjenne solstrålene varme og bare være.

Da vi kjørte hjem fra hytta med nyplukkede kantareller baki bilen, var det først duket for grilling, kubbespill, brettspill og hygge hos Ingvild på halvveien. Snakk om deilig måte å tilbringe lørdagen på.

I morgen er det tilbake på jobb etter tre uker med ferie. Skulle gjerne hatt ferie enda lengre, men det blir godt å begynne igjen også…

Har dere begynt i jobb igjen etter ferie? Hvordan var det?

 

Overflod av kreativitet og inspirasjon!

kafé (1 of 1)-21kafé (1 of 1)-18kafé (1 of 1)-19kafé (1 of 1)-20kafé (1 of 1)-6

Tilbrakte noen timer på kaffebaren «D Origen» i dag. Tenk, sitte innendørs med mangosmoothies, frappé og macbook’en mens det er sol og 31 grader utendørs. Vel, slik ble det altså noen timer i dag. Jeg renner over av kreativitet og inspirasjon om dagen og valgte derfor å sette meg ned for å hamre løs på tastaturet en liten stund. Det er helt vanvittig hva som foregår i topplokket når man har fri fra jobb og er på ferie hvor man tilbringer litt av dagene helt alene. Det er akkurat som om tankeslusene åpnes, man blir mer kreativ, mer inspirert og rett og slett får en ny glød. Det er så enormt mye jeg ønsker å gjøre her i verden. Mer enn jeg noen sinne vil få tid til. Det er kanskje noen som kjenner seg igjen? Vel, vi må fortsette å drømme og ta et steg om gangen. Vi oppnår kanskje ikke absolutt alt vi vil, men vi kan oppnå en del…

 
 

På stranda med Eirin Kristiansen

Another day filled with sunshine! Jeg er tilbake på stranda i Albir. Kastet meg bakpå scooteren til Linni da hun dro til jobb i morges. Har ikke vært ute så tidlig før, og det var litt deilig å kun kjenne fire og tyve varme fremfor tredve. Tok meg en tur på restaurant hvor jeg spiste frokost i skyggen og så ut over horisonten. Hav så langt øye kan se. Det er terapi, det. Temperaturen var perfekt og følelsen av frihet og det faktum at man ikke behøver å gjøre noe som helst fikk skuldrene til å senke seg enda et par hakk. Deilig!

I og med at frokost faktisk var her i Spania, møtte jeg så klart på enda en klassisk misforståelse når det kommer til hva som er glutenfritt. Det slår ikke feil. Bestilte suppe og forsikret meg om at den var glutenfri. Da den ble servert var det et digert lass med pasta i den. Jeg spurte for sikkerhetsskyld om pastaen var glutenfri, men det var den ikke. De spurte om jeg ville ha en ny, men jeg tenkte jeg bare skulle sile den ut på skjeen mellom pastastrimlene, og takket nei til det. Etter en stund kommer de ut med en ny iste på huset og sier de skal lage ny. De hadde sett hvordan jeg silte ut og plukket pasta av skjeen. Hehe, føler meg litt dum i situasjoner som det, men ønsker hverken å bli dårlig eller å være vanskelig for de ansatte…

En annen ting som jeg finner litt spesielt her nede, er all kyssingen. Servitøren kysset meg på hvert kinn før jeg dro etter å ha foreslått å dra på stranden sammen like før. Har skjønt at det med kyssingen er veldig kultur her nede, men synes likevel det er litt snodig. Hyggelig fyr, men sa likevel at jeg ikke visste hva venninna mi hadde planlagt. Den følelsen når du må åle seg ut av en situasjon du ikke vet om er ut av medlidenhet fordi du spiser alene, eller ment som en date…

img_2725-2.jpg

Får tiden til å gå under parasollen med boken til Eirin Kristiansen. For en inspirerende jente! Og boken? Minst like inspirerende. Bloggen hennes er en av de få jeg inn på hver dag. ♥

 

Siesta & Paella

onsdag

Lunch with bae ♥

Det er jammen deilig å ta en pause fra sola og bare spise lunch og kruse rundt på scooteren litt og kjenne vinden i håret nå som det er en og tredve grader i skyggen. Planen var egentlig å dra innom birkenstocksjappa i Altea, men den var stengt da vi kom. Typisk. Lunchen var deilig, da! Det er noe spesielt med den spanske paellaen, ass. Så måtte nesten dele bilde av Linni og paellaen. I tillegg måtte jeg bare knipse et bilde av et herlig frukttre like hvor vi parkerte scooteren. Åh, jeg vil ha masse sånne trær når huset vårt er ferdig! Det er så fint. Blir spennende å se hvordan tomta ser ut når jeg kommer tilbake til Norge igjen, spennende!

Gikk for solseng med parasoll i dag, tror det var lurt. Før eide jeg ikke solvett, nå derimot er jeg helt annerledes. Smører meg fire-fem ganger til dagen i ansiktet med SPF 50 og smører meg stadig med solkrem på kroppen også, selvom jeg kun bruker SPF mellom 10 og 30. Ligger heller ikke dagen lang, slik jeg gjerne ville gjort før…  Ellers leste jeg faktisk ut boken min, etter deg, i dag. Ironisk nok begynte jeg på den sist jeg var i Spania i april. Med andre ord, jeg er ingen god leser. Har aldri vært det og kommer trolig aldri til å bli det heller. Men akkurat på stranda synes jeg det er utrolig skjønt å få tiden til å gå med en rørende bok. Jojo Moyes er omtrent det eneste jeg klarer å lese, bortsett fra at jeg har lest twilightbøkene og to og en kvart fifty shades.

 

It’s a good morning

Albir (1 of 1)

Morning walk in Albir

God morgen fra Albir! Har nettopp bestilt og ordnet bussturen fra Benidorm til flyplassen på mandag. Det er kjekt å ha i boks, så slipper mann å finne annen transport. Sist jeg var her nede ble det kluss i bestillingen av buss, og jeg endte opp med å betale i rett i underkant av ni-hundre kroner i taxi. Det er uaktuelt når man kan ta buss for hundrede og seksti…

Vel, nå ligger jeg godt plassert i solsengen på stranda og planen videre er å være her frem til Linni har siesta i ett-tiden. Da skal vi innom birkenstocksjappa og mest sannsynlig spise litt lunch før jeg drar tilbake til stranda igjen etter det. Hakuna matata. Først skal jeg nyte solstrålene og lese videre i boken min. ♥

albir stranda (1 of 1)

Ha en nydelig dag!

 

Løse pupper, seksualisering og normalisering.

Løse pupper, hvorfor gjør vi så big beal ut av det?

Beach (1 of 1)

Mange tanker svevde i hodet mitt da jeg lå på stranda like ved leiligheten i går. Er ikke sikker på om det faktisk er nudiststrand, eller om spanjolene bare har omgjort den til det selv. Alt som ikke slippes løs annet enn bak lukkede dører i Norge, var her sluppet løs til den store medalje. Skal tok meg selv i å bli litt satt ut av alle de løse puppene i all verdens fasonger og størrelser, noe som faktisk irriterte meg. Hvorfor i all verden skal man bli satt ut av å se en naken kropp? Når man snur seg og ser rett inn i pungen på en, så er det liksom litt greit å være litt overrasket, men pupper? Det burde ikke være sånn.

Det lå riktig nok mange i bikini og badeshort også på stranden. Selv tok jeg meg friheten til å kaste av meg overdelen. Kan ikke fordra det å bruke BH og bikinioverdeler, så det passet meg ypperlig at det føltes så normalt å droppe den. Går også uten BH i alle klesplagg som «tillater» det, og glemte faktisk å i det hele tatt pakke med meg BH da jeg reiste på ferie…

Hvorfor var det så vanlig å ligge toppløs for tyve-trevde år siden i forhold til nå? Hvorfor er pupper blitt så seksualisert som de er? Hvorfor er det blitt slik at ammende må gjemme seg bort å mate barna sine? Jeg vet om flere mannfolk som blir skikkelig utilpass av å ha ammende kvinner i nærheten. En ammende kvinne er liksom feil, mens det å oppsøke tits i porno er greit? Jeg tørr ikke en gang å tenke på hvordan det er i de landene hvor kvinnene går med heldekkende burka…
Og hva med babyer og små barn, hvorfor dekker vi til dem på stranda? Bidrar vi da til seksualisering av barn?

Det var noen av de mange tanker fra min side som måtte ned i tekstform. Jeg antar at det hele har blitt annerledes etter at smarttelefonene så dagens lys. Folk knipser bilder i fleng, og deler tankeløst på nett. Ser for meg unge gutter som tar bilder av løse pupper på stranda og snapper til hele guttegjengen. Eller, de trenger sikkert ikke en gang å være unge… Kanskje er det derfor så mange dekker til puppene? Vel, hvis løse pupper på stranda hadde blitt normalisert, ville man kanskje ikke reagert på det? Kanskje ville det ikke vært interessant nok til å sende ut på snap?

Hva tenker dere?